17. Men han så på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet: Steinen som bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein.
18. Hver den som faller mot denne steinen, skal bli knust. Og den som steinen faller på, skal bli smadret.»
19. De skriftlærde og overprestene ville gjerne ha lagt hånd på ham med det samme, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket.
20. De holdt ham da under oppsikt og sendte noen ut for å spionere. De skulle gi seg ut for å være rettskafne menn og prøve å fange ham i noe han sa, så de kunne få overgitt ham til landshøvdingens makt og myndighet.
21. De spurte ham: «Mester, vi vet at du taler og lærer rett. Du gjør ikke forskjell på folk, men lærer sant om hva som er Guds vei.
22. Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren eller ikke?»
23. Men han merket baktankene deres og sa til dem:
24. «Vis meg en denar! Hvilket bilde og navn bærer den?» «Keiserens», svarte de.
25. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.»
26. De greide ikke å fange ham i ord mens folket hørte på, og de undret seg over svaret hans og tidde.
27. Noen saddukeere kom til ham, det er de som nekter for at det finnes noen oppstandelse. De la et spørsmål fram for ham.
28. «Mester», sa de, «Moses har gitt oss denne forskriften: Om en mann har en gift bror som dør barnløs, da skal han gifte seg med enken for å holde brorens ætt oppe.