31. som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,
32. et lys til åpenbaring for hedningeneog ditt folk Israel til ære.»
33. Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.
34. Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt
35. – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.»
36. Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år
37. og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.
38. I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem.
39. Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret.
40. Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
41. Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske.
42. Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden.
43. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det.
44. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner.
45. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.
46. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål.
47. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte.
48. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.»
49. Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»