33. Da de løste folen, spurte de som eide den: «Hvorfor løser dere folen?»
34. «Herren har bruk for den», svarte de.
35. Så leide de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot Jesus sette seg opp.
36. Og der han red fram, bredte folk ut kappene sine på veien.
37. Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele mengden av disipler i sin glede å lovprise Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett. De ropte:
38. «Velsignet er han, kongen, som kommer i Herrens navn!Fred i himmelenog ære i det høyeste!»
39. Noen fariseere i folkemengden sa til ham: «Mester, tal disiplene dine til rette!»
40. Men han svarte: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»
41. Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den
42. og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine.
43. Det skal komme dager over deg da fiendene dine kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter.
44. De skal slå deg og barna dine til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.»