17. De syttito kom glade tilbake og sa: «Herre, til og med de onde åndene er lydige når vi nevner ditt navn!»
18. Da sa han til dem: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
19. Ja, jeg har gitt dere makt til å tråkke på slanger og skorpioner og makt over alt fiendens velde. Ingenting skal skade dere.
20. Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!»
21. I samme stund jublet han i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje.
22. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.»
23. Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: «Salige er de øynene som ser det dere ser!
24. For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»
25. Da sto en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester», sa han, «hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
26. «Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hvordan leser du?»
27. Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.»
28. Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.»
29. Men han ville rettferdiggjøre seg selv og spurte Jesus: «Hvem er så min neste?»
30. Jesus tok dette opp og sa:«En mann var på vei fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød.
31. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei. Han så ham, men gikk utenom og forbi.
32. Det samme gjorde en levitt. Han kom, så mannen og gikk rett forbi.
33. Men en samaritan som var på reise, kom også dit hvor han lå, og da han fikk se ham, fikk han inderlig medfølelse med ham.