62. Da ga de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete.
63. Han ba om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da ble alle forundret,
64. men i det samme ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å lovprise Gud.
65. Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt. I alle fjellbygdene i Judea snakket folk om det som hadde hendt.
66. Alle som hørte dette, tok det til hjertet og spurte: «Hva skal det vel bli av dette barnet?» Og Herrens hånd var med ham.
67. Hans far Sakarja ble fylt av Den hellige ånd. Han talte profetiske ord og sa:
68. «Velsignet er Herren, Israels Gud,for han har sett til sitt folk og forløst det.
69. Han har oppreist for oss et horn til frelsei sin tjener Davids hus,
70. slik han lovet fra gammel tidved munnen til sine hellige profeter:
71. å frelse oss fra våre fienderog fra hånden til alle dem som hater oss.
72. Han viste miskunn mot våre fedreog husket på sin hellige pakt,
73. den ed han ga som løftetil Abraham, vår far,
74. så vi, frelst fra fiendehånd og uten redsel,kan tjene ham for hans ansikt
75. i renhet og rettferd alle våre dager.
76. Og du, barn, skal kalles profet for Den høyeste,for du skal gå fram foran Herren og rydde hans veier
77. og gi hans folk å kjenne frelsen når deres synder blir tilgitt,
78. for vår Gud er rik på miskunn.Slik skal lyset fra det høyegjeste oss som en soloppgang
79. og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge,og lede våre føtter inn på fredens vei.»