62. Da ga de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete.
63. Han ba om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da ble alle forundret,
64. men i det samme ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å lovprise Gud.
65. Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt. I alle fjellbygdene i Judea snakket folk om det som hadde hendt.
66. Alle som hørte dette, tok det til hjertet og spurte: «Hva skal det vel bli av dette barnet?» Og Herrens hånd var med ham.
67. Hans far Sakarja ble fylt av Den hellige ånd. Han talte profetiske ord og sa:
68. «Velsignet er Herren, Israels Gud,for han har sett til sitt folk og forløst det.