58. Hennes naboer og slektninger hørte hvor stor godhet Herren hadde vist henne, og de gledet seg med henne.
59. På den åttende dagen kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja etter faren,
60. men moren svarte: «Nei, han skal hete Johannes.»
61. «Men det er jo ingen i din slekt som har det navnet», svarte de.
62. Da ga de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete.
63. Han ba om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da ble alle forundret,
64. men i det samme ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å lovprise Gud.
65. Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt. I alle fjellbygdene i Judea snakket folk om det som hadde hendt.