6. Han raserte sin hyttesom en snauer en hage,gjorde ende på høytidsstedet. Herren lar høytid og sabbat bli glemt i Sion.I harme og vrede har hanforaktet konge og prest.Zajin ז
7. Herren forkastet sitt alter,vraket sin helligdom.Borgmurene i byenga han i fiendens hender.De ropte høyt i Herrens hussom på en høytidsdag.Het ח
8. Herren besluttet å ødeleggemuren rundt datter Sion.Han strakte målesnoren og rev ned,lot ikke hånden ligge.Slik lot han voll og mur sørge.Begge falt.Tet ט
9. Portene har sunket i jorden.Bommene har han brutt i stykker.Konge og stormenn er i fremmed land.Det finnes ingen lov,selv ikke profetenefår syn fra Herren.Jod י
10. Sions eldstesitter tause på jorden.De har kastet støv på hodet,kledd seg i sekkestrie.Jentene i Jerusalembøyer hodet mot jorden.Kaf כ
11. Øynene er såre av gråt,magen er urolig,gallen helles ut på jorden.Folket, min datter, er knust,småbarn og spedbarn forgårpå gatene i byen.Lamed ל
12. De spør mødrene sine:«Hvor er brød og vin?»Lik sårede segner de ompå gatene i byen,livet ebber utpå mors fang.Mem מ
13. Hva skal jeg si til deg,hva ligner du, datter Jerusalem?Hva skal jeg ligne deg med, datter Sion,for å trøste deg, unge jente?Skaden din er stor som havet,hvem kan helbrede deg?Nun נ
14. Det profetene dine så,var bare løgn og blendverk.De viste deg ikke din skyld,vendte ikke din skjebne.Budskapet deres kom frafalske, forførende syner.Samek ס
15. Alle som går forbi deg,slår hendene sammen,de plystrer og rister på hodetav datter Jerusalem.Var det om denne byen folk sa:Fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?Pe פ
16. Alle fiendergaper mot deg.De plystrer hånlig og skjærer tenner.De sier: Vi har slukt henne.Dette er dagen vi ventet på;endelig fikk vi se den!Ajin ע
17. Herren har gjort som han tenkte,han har oppfylt ordet sitt,det han har kunngjort fra gammel tid.Han rev ned uten skånsel,lot din motstander glede segog løftet fiendens horn.Tsade צ