3. I brennende vrede hogg han avhvert horn i Israel.Han trakk sin høyre hånd tilbakeda fienden kom.I Jakob brant han som en flammende ildsom fortærte alt omkring seg.Dalet ד
4. Som fienden spente han buen,sto klar med sin høyre hånd,som motstanderen drepte hanalt som ga øyet glede.Han øste harme ut som ildover teltet til datter Sion.He ה
5. Herren ble en fiende.Han slukte Israel,slukte alle borgene,gjorde ende på festningeneog dynget datter Juda nedmed sorg og savn.Waw ו
6. Han raserte sin hyttesom en snauer en hage,gjorde ende på høytidsstedet. Herren lar høytid og sabbat bli glemt i Sion.I harme og vrede har hanforaktet konge og prest.Zajin ז
7. Herren forkastet sitt alter,vraket sin helligdom.Borgmurene i byenga han i fiendens hender.De ropte høyt i Herrens hussom på en høytidsdag.Het ח
8. Herren besluttet å ødeleggemuren rundt datter Sion.Han strakte målesnoren og rev ned,lot ikke hånden ligge.Slik lot han voll og mur sørge.Begge falt.Tet ט
9. Portene har sunket i jorden.Bommene har han brutt i stykker.Konge og stormenn er i fremmed land.Det finnes ingen lov,selv ikke profetenefår syn fra Herren.Jod י
10. Sions eldstesitter tause på jorden.De har kastet støv på hodet,kledd seg i sekkestrie.Jentene i Jerusalembøyer hodet mot jorden.Kaf כ
11. Øynene er såre av gråt,magen er urolig,gallen helles ut på jorden.Folket, min datter, er knust,småbarn og spedbarn forgårpå gatene i byen.Lamed ל
12. De spør mødrene sine:«Hvor er brød og vin?»Lik sårede segner de ompå gatene i byen,livet ebber utpå mors fang.Mem מ
13. Hva skal jeg si til deg,hva ligner du, datter Jerusalem?Hva skal jeg ligne deg med, datter Sion,for å trøste deg, unge jente?Skaden din er stor som havet,hvem kan helbrede deg?Nun נ