1. Ensom sitter hun,den folkerike byen.Hun er blitt enke,den store blant folkene.Dronningen blant landeneer blitt slave.Bet ב
2. Hun gråter om natten,kinnet er vått av tårer.Ingen av elskernetrøster henne.Vennene har sveket,de er blitt fiender.Gimel ג
3. Juda dro i eksiletter nød og slaveri.Hun bor blant folkene,finner ikke hvile.Forfølgerne tok henne igjender det var trangest.Dalet ד
4. Veiene til Sion sørger,ingen kommer til festene.Byportene ligger øde,prestene sukker.Ungjentene klager,selv har hun bitter sorg.He ה
5. Motstanderne er blitt herrer,fienden lever trygt. Herren har latt henne lidefor hennes mange synder.Fienden drev småbarnaforan seg som fanger.Waw ו
6. Datter Sion mistetall sin prakt.Høvdingene hennes lignet hjortersom ikke finner beite.Kraftløse gikk deforan ham som jaget.Zajin ז
7. Jerusalem minnes, hjemløs, i nød,fortidens prakt.Folket falt for fiendehånd,ingen hjelper fantes.Fienden så på og lomens hun gikk under.Het ח
8. Jerusalem har syndet grovt,derfor er hun uren.Alle som æret henne,forakter henne,de har sett henne naken.Hun stønner og snur seg bort.Tet ט
9. Urenheten syntes på kappen,hun tenkte ikke det skulle ende slik.Dypt sank hun,ingen trøstet henne. Herre, se min nød,fienden triumferer!Jod י
10. Fienden grepetter skattene hennes.Hun så folkeslagenegå inn i helligdommen,de du nektet å kommeinn i din menighet.Kaf כ