1. Josva var nå gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: «Du er nå gammel og langt oppe i årene, men ennå er det mye land som det gjenstår å innta.
2. Dette er de landområdene som står igjen: alle filisternes områder og alt gesjurittisk land,
3. fra Sjihor ved Egypt til Ekrons grense i nord – dette regnes som kanaaneisk og tilhører filisternes fem byhøvdinger i Gaza, Asjdod, Asjkalon, Gat og Ekron – dessuten avittenes land
4. i sør, og hele kanaaneerlandet og Meara, som tilhører sidonerne, til Afek, til grensen mot amorittenes land;
5. videre gebalittenes land og hele Libanon østover fra Baal-Gad ved foten av Hermon-fjellet til Lebo-Hamat.
6. For israelittenes skyld skal jeg ta landet fra sidonerne, alle de som bor i fjellandet fra Libanon til Misrefot-Majim. La landet tilfalle Israel som arv, slik jeg har befalt deg.
7. Nå skal du fordele dette landet som arv til de ni stammene og halve Manasses stamme.»Den andre halvdelen av Manasses stamme, sammen med
8. rubenittene og gadittene, hadde allerede tatt sin eiendom, den som Moses ga dem på østsiden av Jordan. Dette hadde Moses, Herrens tjener, gitt dem:
9. landet fra Aroer, som ligger ut mot Arnon-elven, byen midt i dalen og hele høysletten fra Medeba til Dibon,
10. og alle byene som hadde tilhørt amorittkongen Sihon, som regjerte i Hesjbon, helt til grensen mot ammonittene;
11. dernest Gilead, gesjurittenes og maakatittenes land, hele Hermon-fjellet og Basan like til Salka,
12. hele riket til Basan-kongen Og, som regjerte i Asjtarot og Edre'i. Han var den siste som var igjen av refaittene. Moses hadde slått dem og tatt landet deres.
13. Men Israel tok ikke landet fra gesjurittene og maakatittene. De bor midt i Israel den dag i dag.