21. Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far.
22. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.
23. Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha.
24. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
25. «Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.»
26. Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»
27. I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne.
28. Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk:
29. «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?»
30. Da dro de ut av byen og kom til ham.
31. I mellomtiden ba disiplene Jesus: «Rabbi, kom og spis!»
32. «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om», svarte han.
33. De sa til hverandre: «Har kanskje noen kommet med mat til ham?»
34. Men Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre det han vil, han som har sendt meg, og fullføre hans verk.
35. Dere sier: Ennå er det fire måneder til innhøstingen. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst.
36. Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.
37. Her er dette ordet sant: ‘Én sår og en annen høster.’