5. «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»
6. Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den.
7. Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves.
8. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
9. Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde.
10. Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også.
11. For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus.
12. Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem.
13. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
14. Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:
15. Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole.