6. Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes.
7. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham.
8. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
9. Det sanne lys,som lyser for hvert menneske,kom nå til verden.
10. Han var i verden,og verden er blitt til ved ham,men verden kjente ham ikke.
11. Han kom til sitt eget,og hans egne tok ikke imot ham.
12. Men alle som tok imot ham,dem ga han rett til å bli Guds barn,de som tror på hans navn.
13. De er ikke født av kjøtt og blod,ikke av menneskers viljeog ikke av manns vilje,men av Gud.
14. Og Ordet ble menneskeog tok bolig iblant oss,og vi så hans herlighet,en herlighet som den enbårne Sønnhar fra sin Far,full av nåde og sannhet.
15. Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»
16. Av hans fylde har vi alle fått,nåde over nåde.
17. For loven ble gitt ved Moses,nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
18. Ingen har noen gang sett Gud,men den enbårne, som er Gud,og som er i Fars favn,han har vist oss hvem han er.
19. Dette er vitneutsagnet fra Johannes da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?»
20. Da bekjente han og fornektet ikke – han bekjente: «Jeg er ikke Messias.»
21. «Hvem er du da?» spurte de. «Er du Elia?» «Nei, det er jeg ikke», svarte han. «Er du profeten?» «Nei», sa han.
22. «Hvem er du da?» sa de. «Vi må ha et svar å gi dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?»
23. Han sa:«Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei rett,som profeten Jesaja har sagt.»