11. Kjøpmennene på jorden skal gråte og sørge over henne fordi ingen kjøper skipslastene deres lenger:
12. skipslaster av gull og sølv og edelstener og perler, lin og purpur og silke og skarlagen, all slags velluktende tre, alle slags gjenstander av elfenben og kostbart tre, av kobber og jern og marmor,
13. kanel og krydderier, røkelse og salveolje og virak, vin og olje, fint mel og hvete, storfe og småfe, hester og vogner og slaver, levende mennesker.
14. «Frukten som var ditt livs begjær,er blitt borte for deg.All din pynt og prakt er gått taptog skal aldri finnes mer.»
15. Kjøpmennene som handler med slike varer, og som har tjent seg rike på henne, skal stå langt borte, skremt av lidelsene hennes. De skal gråte og sørge
16. og si:«Ve, ve over den store by,som var kledd i lin og purpur og skarlagen,og som glitret av gull og edelstener og perler!
17. På en eneste time er all denne rikdommen lagt øde.»Alle skippere og alle som seiler langs kystene, sjømenn og alle som lever av sjøfart, de sto langt borte.
18. De så røyken stige opp der hun brant, og ropte: «Hvor finnes maken til denne store byen?»
19. Og de strødde støv på hodet og ropte i gråt og sorg:«Ve, ve over den store by,hvor alle som har skip på havet,er blitt rike av hennes overflod!På en eneste time ble hun lagt øde.»
20. – Fryd deg over henne, du himmelog dere hellige, apostler og profeter!For Gud har dømt henne og gitt dere oppreisning.
21. Da tok en mektig engel opp en stein, svær som en kvernstein, kastet den i havet og sa:«Slik skal Babylon, den store by,bli styrtet ned med veldig kraftog aldri finnes mer.
22. I deg skal det aldri mer høreslyd av harpespillere og sangere,fløytespillere og basunblåsere.I deg skal det aldri mer finneshåndverkere av noe slag.I deg skal det aldri mer høreslyd av kvernstein som durer.
23. I deg skal det aldri mer skinnelys fra noen lampe.I deg skal det aldri mer høresstemmer av brudgom og brud.For alle dine kjøpmenn var fyrstene på jorden,og med din trolldomskunst ble folkene bedratt.