13. og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet.
14. Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild,
15. føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser.
16. I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft.
17. Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:«Frykt ikke! Jeg er den første og den siste
18. og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
19. Skriv derfor ned det du har sett, det som er nå, og det som skal komme heretter.
20. Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.»