17. Mellom forhall og alterskal prestene, Herrens tjenere,gråte og si:«Herre, spar ditt folk,gjør ikke din eiendom til spottså folkeslag får herske over dem!Hvorfor skal de si blant folkene:Hvor er deres Gud?»
18. Da ble Herren fylt av lidenskap for sitt land,han fikk medlidenhet med folket sitt.
19. Og Herren svarte sitt folk:Se, jeg vil sende dere korn, ny vin og fin oljeså dere kan bli mette.Aldri mer skal jeg gjøre deretil spott blant folkene.
20. Fienden fra nordvil jeg drive langt bort fra dereog jage til et tørt og øde land,hans fortropp til havet i øst,hans baktropp til havet i vest.Stanken av ham skal stige opp,den vonde lukten hans skal stige opp.Ja, storverk har han gjort.
21. Vær ikke redd, du åkerjord,fryd deg og vær glad!For Herren har gjort storverk.
22. Vær ikke redde, dere dyr på marken,for beitene i ødemarken grønnesog trærne gir sin frukt,fikentre og vinstokk bærer rikt.
23. Fryd dere, Sions barn,gled dere i Herren deres Gud!For han gir dere regn i rett tid,han lar regnet falle som før,både høst og vår.
24. Hver treskeplass fylles med korn,pressekummene renner overav ny vin og fin olje.
25. Jeg gir dere igjen for åreneda den svermende, den hoppende, den gnagendeog den tyggende gresshoppen åt,min store hær som jeg sendte mot dere.
26. Dere skal spise og bli metteog prise navnet til Herren deres Gud,som har handlet så underfullt med dere.Mitt folk skal aldri bli til skamme.
27. Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel.Jeg er Herren deres Gud, og ingen annen.Mitt folk skal aldri bli til skamme.