13. De bryter opp min sti,de skor seg på min ulykke,de som selv ingen hjelper har.
14. De kommer som gjennom en vid revne,mellom ruiner velter de fram.
15. Redsler kaster seg over meg,de jager min ære som vinden,redningen blåser bort som en sky.
16. For nå er min livskraft tømt ut,og lidelsens dager har grepet meg.
17. Natten går gjennom marg og bein,verken gnager uten stans.
18. Med stor kraft gjennomsøker han klærne mine,hendene hans snører kjortelen om meg.
19. Så kaster han meg i søla,jeg er som støv og aske.
20. Jeg roper til deg om hjelp, men du svarer ikke.Jeg står der, og du bare ser på meg.
21. Du har snudd om og blitt grusom mot meg.Med din veldige hånd angriper du meg.
22. Du setter meg til å ri på stormen,braket gjør meg skjelven.
23. Jeg vet du fører meg i døden,til huset som samler alt levende.
24. Rekker ikke folk ut hånden når alt synker i grus?Roper de ikke om hjelp når de går under?
25. Gråt ikke jeg over dem som hadde tunge dager?Sørget jeg ikke over de fattige?
26. Jeg håpet på det gode, men det onde kom,jeg ventet på lys, og det ble mørke.
27. Det koker i meg, ustanselig.Jeg har møtt trengslenes dager.
28. Jeg går omkring i sorg, uten et gløtt av sol.Jeg trer fram i forsamlingen og roper om hjelp.
29. Jeg er blitt en bror av sjakaler,holder lag med strutser.
30. Huden er svart over hele meg,og knoklene brenner av hete.
31. Min lyre er stemt for sørgesang,og fløyten gir lyd til gråt.