13. Nå kunne jeg ligget i ro,sovnet og så fått hvile
14. med konger og rådgivere på jorden,de som bygde der det nå er ruiner,
15. eller med stormenn som hadde gullog fylte sine hus med sølv.
16. Da hadde jeg ikke vært til,lik et foster som dør i det skjulte,lik et spedbarn som aldri så dagens lys.
17. I graven har de urettferdige rast fra seg,der hviler de som har tømt sine krefter.
18. Fanger har fred,de hører ikke vokterens rop.
19. Der er både små og store,der er tjeneren fri fra sin herre.
20. Hvorfor gir dagen lys til de lidendeog liv til de ulykkelige,
21. til dem som venter forgjeves på dødenog søker den mer enn skjulte skatter,
22. til dem som glade ville ha jubletog frydet seg om de fant en grav,
23. til en mann som ikke finner veifordi Gud stenger for ham?
24. Mine sukk er blitt mitt brød,klageropene mine strømmer som vann.
25. Det jeg frykter mest, har rammet meg.Det jeg gruer for, kommer nå.
26. Jeg får ikke fred, ikke ro, ikke hvile,så opprørt er jeg.