26. stormer mot ham med krum nakkebak et tykt og buet skjold.
27. Hans ansikt svulmer av fett,han legger på seg rundt hoftene.
28. Men han må slå seg ned i ødelagte byerog i hus der ingen kan bo,hus bestemt til å legges i ruiner.
29. Han blir ikke rik, hans makt blir ikke stående;grøden bugner ikke på hans jord.
30. Han unnslipper ikke mørket;heten svir av hans friske skudd,og munnen slutter å puste.
31. Ingen må stole på det som er tomt.Han føres vill og får bare tomhet igjen.
32. Før dagen er omme,dør greinene.