17. Lam skal beite som i en utmark,og i rikfolks ruiner skal geiter ete.
18. Ve dem som drar skylden etter segmed tau av løgnog sleper på synd som med vognrep
19. og sier:«Nå må han skynde segå få gjort det han skal,så vi får se det.Nå må planen til Israels Helligesnart gå i oppfyllelse,så vi kan kjenne det!»
20. Ve dem som kaller det onde godtog det gode ondt,de som gjør mørke til lys og lys til mørke,bittert til søtt og søtt til bittert!
21. Ve dem som er vise i egne øyneog kloke i egne tanker!
22. Ve dem som er helter til å drikke vinog djerve karer til å blande sterk drikk,
23. som frikjenner den skyldige mot bestikkelse,men tar retten fra den rettferdige!
24. Derfor, slik ild fortærer halmog høy synker sammen i flammene,skal roten deres råtne bort,blomsten deres fyke opp som støv.For de har forkastet loventil Herren over hærskareneog foraktet ordet fra Israels Hellige.
25. Derfor flammet Herrens vrede opp mot folket hans.Han løftet hånden mot detog slo det så fjellene skalvog likene lå som avfall midt i gatene.Med alt dette har harmen hans ikke lagt seg,hånden er fremdeles løftet.
26. Han løfter banneret for et folk langt borteog plystrer det hit fra jordens ende.Og se, der kommer de, fort og lett.
27. Det er ingen der som er trett eller snubler,ingen blunder og ingen sover.Beltet om livet løsner ikke,og ingen sandalrem slites av.
28. Pilene er kvessetog hver bue spent,hestehovene er som flintog vognhjulene som virvelvind.
29. Med et løvebrøl kommer de,de brøler som en ung løve,knurrer og griper byttet sitt,bærer det bort,og ingen kan berge det.
30. Den dagen stiger et brøl,som brølet fra havet.Ser en ut over jorden,er det mørke og nød.Lyset mørkner av tunge skyer.