1. Stig ned, jomfru,sett deg i støvet, datter Babel!Sett deg på bakken uten trone,du kaldeer-datter.For du skal ikke lenger kallesden fine og bortskjemte.
2. Ta håndkvernen og mal mel!Ta sløret bort, løft slepet opp,blott lårene, vad over elver!
3. Din nakne kropp skal blottes,din vanære skal bli synlig.Jeg tar hevn og skåner ingen.
4. Han som løser oss ut, Herren over hærskarene er hans navn,Israels Hellige.
5. Sitt i stillhet,gå inn i mørket,du kaldeer-datter!For du skal ikke lenger kallesdronning over kongeriker.
6. Jeg ble harm på mitt folkog vanæret min eiendom.Jeg overga dem i dine hender.Du hadde ikke barmhjertighet med dem.På den gamle la du ditt tunge åk.
7. Du sa: «For all tid skal jeg være evig dronning.»Du tenkte ikke overhvordan dette skulle ende.
8. Og nå, hør dette,du som lever i overflod,som sitter i trygghet,som sier i ditt hjerte:«Jeg og ingen annen!Jeg skal ikke sitte som enkeeller miste barn.»