3. En røst roper:Rydd Herrens vei i ørkenen,jevn ut en vei i ødemarkenfor vår Gud!
4. Hver dal skal heves,hvert fjell og hver haugskal senkes.Bakket land skal bli til sletteog kollene til flat mark.
5. Herrens herlighetskal åpenbare seg,alle mennesker skal sammen se det.For Herrens munn har talt.
6. En røst sier: «Rop ut!»Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?»«Alle mennesker er gress,all deres troskaper som blomsten på marken.
7. Gresset tørker bort, blomsten visnernår Herrens ånde blåser på den.Sannelig, folket er gress.