1. Trøst,trøst mitt folk,sier deres Gud.
2. Tal til Jerusalems hjerteog rop til henneat hennes strid er fullført,at hennes skyld er betalt,at hun har fått dobbelt fra Herrens håndfor alle sine synder.
3. En røst roper:Rydd Herrens vei i ørkenen,jevn ut en vei i ødemarkenfor vår Gud!
4. Hver dal skal heves,hvert fjell og hver haugskal senkes.Bakket land skal bli til sletteog kollene til flat mark.
5. Herrens herlighetskal åpenbare seg,alle mennesker skal sammen se det.For Herrens munn har talt.
6. En røst sier: «Rop ut!»Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?»«Alle mennesker er gress,all deres troskaper som blomsten på marken.
7. Gresset tørker bort, blomsten visnernår Herrens ånde blåser på den.Sannelig, folket er gress.