18. Herre, det er sant at assyrerkongene har lagt alle land øde
19. og kastet gudene deres på ilden. Men de er ikke guder, bare et verk av menneskehender, laget av tre og stein. Dem har de ødelagt.
20. Men du, Herre, vår Gud, frels oss nå fra hans hånd, så alle riker på jorden kan forstå at du alene er Herren.»
21. Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette budet til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud, om den bønnen du ba til meg om Sanherib, kongen av Assur.
22. Dette er det ordet som Herren taler mot ham:Jomfruen håner deg,datter Sion spotter deg;datter Jerusalem rister på hodet.
23. Hvem er det du krenker og vanærer?Hvem roper du opp imot?Høyt løfter du dine øynemot Israels Hellige.
24. Du lot dine tjenere spotte Herrenog sa: «Med mine mange vognerdro jeg opp til de høyeste fjell,til Libanons fjerneste trakter.Der hogg jeg ned høyvokste sedertrærog de fineste sypresser.Jeg nådde den høyeste toppder skogen sto tettest.
25. Jeg grov og drakkav fremmede vann.Med fotsålene tørket jeg utalle elvene i Egypt.»
26. Har du ikke hørt det?Jeg gjorde det for lenge siden,jeg formet det i eldgammel tid,og nå lar jeg det skje.Så kunne du ødelegge festningsbyerog gjøre dem til ruinhauger.
27. De som bodde der,sto med kraftløse hender,fylt av skrekk og skam.De ble som gresset på marken,grønne vekster og gress på tak,som svis av før det vokser til.
28. Om du sitter, kommer eller går,vet jeg det– og om du raser mot meg.
29. Men fordi du raser mot megog ditt overmot har nådd mine ører,setter jeg ring i nesen på degog legger bissel i munnen på deg.Så fører jeg deg tilbakeden veien du kom.