5. En dag med redsel, nedtråkking og forvirringfra Herren, hærskarenes Gud, i Syne-dalen:Murer ble brutt ned,og skrik steg mot fjellet.
6. Elam løftet pilkoggereti tog av vogner, folk og hester,og Kir tok dekket av skjoldene.
7. De fineste dalene dineble fulle av vogner og hester,de stilte seg opp ved porten.
8. Da tok han bort Judas vern.Den dagen så du etter våpnene i Skoghuset.
9. Dere så til de mange revnene i Davidsbyen,dere samlet vannet i Nedredammen,
10. dere talte husene i Jerusalem,dere rev hus for å styrke muren,
11. dere laget en dam mellom de to murenefor vannet fra Gamledammen.Men dere så ikke etter hamsom gjorde dette,dere så ikke mot hamsom planla det for lenge siden.
12. Herren, hærskarenes Gud,kalte dere den dagentil å gråte og klage,til å rake dere snaueog kle dere i sekkestrie.
13. Men se, det er jubel og glede!Dere slår i hjel okser og slakter sauer,spiser kjøtt og drikker vin.«Spis og drikk, for i morgen dør vi!»
14. Men Herren over hærskarenehar åpenbart for mine ører:«Sannelig, denne skyldenblir ikke sonet så lenge dere lever!»sier Herren, hærskarenes Gud.
15. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gå inn til denne forvalteren Sjebna, han som styrer kongens hus!
16. Hva har du her, og hvem har du der,siden du hugger deg ut en grav?Han hugger seg en grav på et høyt sted,huler ut for seg en bolig i berget.
17. Se, Herren skal slenge deg bort,ja, slenge deg bort, mann!Han skal rulle deg sammen,
18. nøste deg til et nøste,kaste deg som en balltil et vidstrakt land.Der skal du dø,og der skal dine stasvogner ende,du skamplett på din herres hus!