1. Budskap om Moab.I en natt av vold gikk Ar-Moab til grunne.I en natt av vold gikk Kir-Moab til grunne.
2. De går opp til tempelet,Dibon går til offerhaugene for å gråte.Moab sørgerover Nebo og Medeba.Hvert hode er snauklipt,alt skjegg er raket av.
3. I gatene går de kledd i sekkestrie,på tak og torg sørger alle,tårene renner.
4. Hesjbon og Elale klager,skrikene høres helt til Jahas.Derfor roper Moabs krigere,de skjelver og mister motet.
5. Mitt hjerte klager over Moab.De flykter til Soar og Eglat-Sjelisjia,gråtende går de opp bakkene til Luhit,på veien til Horonajimklager de høyt over sammenbruddet.
6. For Nimrim-vannet blir til ørkenland,gresset tørker bort,engen visner,det finnes ikke noe som er grønt.
7. Derfor tar de det som er igjen,det de har tatt vare på,og bærer det over Arabim-bekken.
8. Ja, klageropet gårrundt om i Moabs land,skriket når Eglajim,skriket når Beer-Elim.
9. For Dimons vann er fullt av blod,og enda sender jeg mer mot Dimon:løver mot dem som slapp unna fra Moab,og mot dem som er igjen i landet.