4. uten å måtte knele blant fangereller falle blant drepte?Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,hånden er fremdeles løftet.
5. Ve Assur, min vredes ris!Stokken de har i hånden, er min harme.
6. Jeg sender ham mot et ugudelig folk,byr ham fare mot folket jeg er harm på,for å plyndre og røve, ta bytte og rovog tråkke det ned som avfall i gaten.
7. Men det er ikke slik han mener detog ikke slik hans hjerte tenker det,for han vil ødeleggeog utrydde mange folkeslag.
8. Han sier: «Er ikke mine stormennkonger alle sammen?
9. Er ikke Kalno som Karkemisj,Hamat som Arpad,Samaria som Damaskus?
10. Når min hånd har nådd til avgudenes riker,hvor gudebildene overgår dem i Jerusalem og Samaria,
11. skulle jeg ikke da kunne gjøre det sammemed Jerusalem og gudebildene hennessom jeg gjorde med Samaria og hennes guder?»
12. Men det skal skje:Når Herren har fullført hele sitt verkpå Sion-fjellet og i Jerusalem,da krever jeg kongen av Assur til regnskapfor frukten av hans hovmodige hjerteog glimtet i hans stolte øyne.