23. For Herren, hærskarenes Gud,fullfører utslettelsen som er fastsattover hele jorden.
24. Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud:Mitt folk, du som bor på Sion,vær ikke redd for Assurnår han slår deg med stokkenog løfter staven sin over deg,slik de gjorde i Egypt.
25. Om bare en liten stunder det slutt på min harme,min vrede gjør ende på dem.
26. Da skal Herren over hærskarenesvinge svepen over ham,som da han slo Midjan ved Oreb-berget.Han skal løfte staven over havet,slik han gjorde i Egypt.
27. Den dagen skal det skjeat byrden tas bort fra skulderen dinog åket fra nakken din.Så velfødd blir du at åket brister.
28. Han er kommet over Ajjatog har dratt forbi Migron.I Mikmas lagrer han utstyr.
29. De har gått gjennom skaret.«I Geba slår vi leir for natten!»Rama skjelver,Sauls Gibea har flyktet.
30. Skrik høyt, du Gallims datter!Lytt, Laisja! Svar, Anatot!
31. Madmena har kommet seg unna,de som bor i Gebim, har berget seg.
32. Allerede i dag vil han stå i Nob.Han svinger håndenmot fjellet til datter Sion,Jerusalems høyde.
33. Se, Herren, hærskarenes Herre,hugger greinene av med voldsom kraft.Høyvokste trær blir felt,høye stammer skal falle.
34. Tetteste skogen skal hugges ned med øks,Libanon skal falle for Den veldige.