14. Herren over hærskarenehar sverget ved seg selv:Jeg skal fylle deg med mennesker,mange som gresshopper.De skal sette i jubelrop mot deg.
15. Han laget jorden med sin kraft,han grunnla verden i sin visdomog spente ut himmelen ved sin innsikt.
16. Når hans røst høres, bruser vannet i himmelen,han lar skyer stige opp fra jordens ende,han lager både lyn og regn,han lar vinden slippe ut fra sine forrådskammer.
17. Alle mennesker er dumme og uforstandige.Hver gullsmed må skamme seg over gudebildet sitt,for det støpte bildet hans er løgn.Det er ikke ånd i dem.
18. Tomme er de, et verk til spott.I straffens tid går de til grunne.
19. Han som er Jakobs del, er ikke som disse,for det er han som former alt.Israel er hans egen stamme. Herren over hærskarene er hans navn.
20. Du er min hammer, mitt krigsvåpen.Med deg knuser jeg folkeslagog ødelegger kongeriker.
21. Med deg knuser jeg hest og rytter,vogn og kjørekar.
22. Med deg knuser jeg mann og kvinne,gammel og ung,gutt og jente.
23. Med deg knuser jeg gjeter og buskap,bonde og okser for plogen,stattholdere og stormenn.
24. Mens dere ser på,gjør jeg gjengjeld mot Babelog mot alle som bor i Kaldea,for alt det onde de gjorde mot Sion,sier Herren.
25. Se, jeg kommer mot deg, du ødeleggerfjell,sier Herren,du som ødelegger hele jorden.Jeg løfter hånden mot deg,velter deg ned fra klippeneog gjør deg til et utbrent fjell.
26. Ingen skal ta stein fra degtil hjørnestein eller grunnmur,for du skal bli til ørken for alltid,sier Herren.
27. Løft banneret på jorden,blås i horn blant folkeslagene,hellige folkeslagene til kamp mot Babel!Kall kongeriker sammen mot henne,Ararat, Minni og Asjkenas.Sett inn en hærfører mot henne!La hester rykke framsom bustete gresshopper!
28. Hellige folkeslagenetil kamp mot henne,Medias konger og stattholdere,alle stormennene derog hvert land i riket!
29. Jorden skjelver og vrir seg,for nå fullføres Herrens planer mot Babel:å gjøre landet Babel til en ødemarkhvor ingen kan bo.
30. Krigerne i Babelhar holdt opp å kjempe.De sitter stille i borgene,kreftene har tørket ut,de er blitt kvinner.Husene er satt i brann,bommene brutt i stykker.
31. Sendebud løper mot sendebud,budbærer mot budbærer,for å fortelle kongen av Babelat byen er inntatt fra ende til annen.
32. Vadestedene er tatt,og sumpene er brent av ild,krigerne er grepet av redsel.