3. For et folkeslag fra nord rykker framog gjør landet til ødemarkså ingen kan bo der;både mennesker og dyr flykter og drar bort.
4. I de dager og på den tid,sier Herren,skal israelittene kommeog judeerne sammen med dem.Gråtende skal de gåog søke Herren sin Gud.
5. De spør etter Sion,dit vender de ansiktet:«Kom, la oss slutte oss til Herreni en evig pakt som aldri blir glemt!»
6. Folket mitt var bortkomne sauer,gjeterne førte dem vill,på avveier i fjellene.De gikk fra fjell til haugog glemte hvor de skulle hvile.
7. Alle som traff dem, ville fortære dem.Fienden sa: «Vi gjør ingen urett,for de har syndet mot Herren,han som er deres rette beitemark, Herren, fedrenes håp.»
8. Flykt bort fra Babel,dra ut av kaldeernes land,gå som bukker foran flokken.
9. For se, jeg vekker en stor forsamlingav folkeslag fra landet i nordog fører dem opp mot Babel.De stiller opp til strid mot byenog inntar den.De skyter piler som en dyktig kriger,en som aldri vender tomhendt tilbake.
10. Kaldeernes land blir til krigsbytte,alle som plyndrer det, blir mette,sier Herren.
11. Nå kan dere være glade,nå kan dere juble,dere som plyndret min eiendom.Dere hopper som kalver i gressetog vrinsker som sterke hingster.