11. Nå kan dere være glade,nå kan dere juble,dere som plyndret min eiendom.Dere hopper som kalver i gressetog vrinsker som sterke hingster.
12. Deres mor står med dyp skam,hun som fødte dere, blir til spott.Se, hun er sist av folkeslagene,en ørken, tørt land, en ødemark.
13. Fordi Herren er harm, skal ingen bo der,hele landet skal bli til en ørken.Alle som går forbi Babel,skal grøsse og plystre hånligover sårene hun har fått.
14. Still dere opp rundt Babel,alle bueskyttere!Skyt mot henne, spar ikke på pilene,for hun har syndet mot Herren.
15. Løft hærrop mot henne fra alle kanter!Hun overgir seg!Støttene hennes er falt, murene brutt ned.For dette er Herrens hevn.Hevn dere på henne,gjør med henne slik hun selv har gjort!