1. Sidkia, sønn av Josjia, ble konge etter Konja, sønn av Jojakim. Kong Nebukadnesar av Babel gjorde ham til konge i Juda.
2. Verken Sidkia eller tjenerne hans eller folket i landet ville høre på de ordene Herren talte gjennom profeten Jeremia.
3. Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia for å si: «Be for oss til Herren vår Gud!»
4. På den tiden var Jeremia fri til å gå ut og inn blant folk; de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
5. Nå hadde faraos hær dratt ut fra Egypt. Kaldeerne som omringet Jerusalem, fikk høre om det og brøt opp fra byen.
6. Da kom Herrens ord til profeten Jeremia:
7. Så sier Herren, Israels Gud: Dette skal dere si til Juda-kongen, som har sendt dere for å søke råd hos meg: Se, faraos hær som har rykket ut for å komme dere til hjelp, vil vende tilbake til sitt land, til Egypt.
8. Og så kommer kaldeerne igjen og angriper denne byen. De kommer til å innta den og brenne den.
9. Så sier Herren: Dere må ikke narre dere selv og si: «Kaldeerne drar sikkert bort fra oss.» For det gjør de ikke.
10. Om dere slo hele kaldeerhæren som går til kamp mot dere, og det bare var noen hardt sårede igjen, kom de til å reise seg, hver fra sitt telt, og brenne ned denne byen.
11. Da kaldeerhæren hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem på grunn av hæren til farao,
12. forlot Jeremia Jerusalem for å gå til Benjamin-landet. Han skulle ordne en arvesak blant folket der.
13. Han kom til Benjamin-porten. Der var det en vakthavende offiser som het Jeria, sønn av Sjelemja, Hananjas sønn. Han pågrep profeten Jeremia og sa: «Du vil gå over til kaldeerne!»
14. «Det er løgn!» sa Jeremia. «Jeg vil ikke gå over til kaldeerne.» Men Jeria hørte ikke på ham. Han pågrep Jeremia og førte ham til lederne.