9. Det var i det femte året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, i den niende måneden, at det ble ropt ut en faste for Herren. Det gjaldt hele folket i Jerusalem og alle som kom inn til Jerusalem fra byene i Juda.
10. Da leste Baruk opp Jeremias ord fra bokrullen i Herrens hus mens alt folket hørte på. Det var i rommet til riksskriveren Gemarja, sønn av Sjafan, i den øvre forgården, ved inngangen til den nye porten til Herrens hus.
11. Da Mika, sønn av Gemarja, Sjafans sønn, hørte alle Herrens ord som sto i bokrullen,
12. gikk han ned i kongens slott, til riksskriverens rom. Der satt alle lederne samlet: riksskriveren Elisjama, Delaja, sønn av Sjemaja, Elnatan, sønn av Akbor, Gemarja, sønn av Sjafan, Sidkia, sønn av Hananja, og alle de andre lederne.
13. Mika fortalte dem hvert ord han hadde hørt da Baruk leste opp av bokrullen for folket.
14. Da sendte alle lederne bud til Baruk med Jehudi, sønn av Netanja, som var sønn av Sjelemja, Kusjis sønn: «Ta med deg bokrullen du leste opp fra for folket, og kom hit!» Så tok Baruk, sønn av Neria, med seg rullen og gikk inn til dem.
15. De sa til ham: «Sett deg ned og les høyt for oss!» Og Baruk leste for dem.
16. Da de hørte alle disse ordene, så de forskrekket på hverandre og sa til Baruk: «Dette må vi si fra om til kongen!»
17. De spurte Baruk: «Fortell oss hvordan du kom til å skrive ned alt dette. Var det han som dikterte?»
18. Baruk svarte: «Han dikterte alle disse ordene til meg, og jeg skrev dem ned i rullen med blekk.»
19. Da sa lederne til Baruk: «Gå og gjem dere, du og Jeremia! Ingen må få vite hvor dere er!»
20. Så gikk de inn til kongen i slottsgården. Bokrullen hadde de gitt fra seg i rommet til riksskriveren Elisjama. De fortalte kongen alt sammen.
21. Kongen sendte Jehudi for å hente bokrullen, og han hentet den fra rommet til riksskriveren Elisjama. Så leste Jehudi den opp for kongen og alle lederne som sto omkring ham.
22. Kongen satt i vinterhuset, for det var i den niende måneden, og ilden brant i fyrfatet foran ham.
23. Hver gang Jehudi hadde lest tre–fire spalter, skar kongen dem av med en pennekniv og kastet dem på ilden i fyrfatet, helt til hele bokrullen hadde brent opp.
24. Men de ble ikke slått av skrekk og flerret ikke klærne sine, verken kongen eller tjenerne hans som hørte alle disse ordene.
25. Elnatan, Delaja og Gemarja ba inntrengende om at kongen ikke skulle brenne opp rullen, men han hørte ikke på dem.