16. Han felte rett domfor hjelpeløse og fattige,og da gikk det godt.Dette er å kjenne meg,sier Herren.
17. Men du har ikke øye og hjertefor annet enn urett vinning,for å øse ut uskyldig blod,for å undertrykke og mishandle.
18. Derfor sier Herren om kong Jojakim av Juda, Josjias sønn:Ingen holder sørgehøytid over ham og roper:«Å ve, min bror! Å ve, min søster!»Ingen holder sørgehøytid og roper:«Å ve, herre! Å ve, majestet!»
19. Han får en gravferd som et esel;han skal slepes og slenges bortutenfor Jerusalems porter.
20. Gå opp på Libanon og skrik ut,rop høyt i Basan,skrik ut fra Abarim-fjellene,for alle elskerne dine er knust.
21. Jeg talte til deg da alt gikk godt,men du sa: «Jeg vil ikke høre.»Slik var din vei fra ungdommen av,for du ville ikke høre på min røst.