2. Så leide jeg deg til min mors hus,hun som oppdro meg.Jeg skulle skjenket deg krydret vinog saft av granateplene mine.
3. Hans venstre arm er under mitt hode,med den høyre favner han meg.
4. Jeg ber dere, Jerusalems døtre!Hvorfor uroer dere kjærligheten,hvorfor vekker dere den før den selv vil?
5. Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen,støttet til sin kjæreste?Under epletreet vekket jeg deg,der din mor hadde rier,der hun fødte deg.
6. Sett meg som et segl på ditt hjerte,et stempel på din arm!For kjærligheten er sterk som døden,lidenskapen er ubøyelig som dødsriket.Den brenner som flammende ild,en Herrens brann.
7. Veldige vann slukker ikke kjærligheten,elver skyller den ikke bort.Om noen gir alt han eierfor å kjøpe kjærlighet,møter han bare forakt.