5. De av Levis sønner som blir prester, skal etter loven ta tiende av folket, altså av sine søsken, enda de også nedstammer fra Abraham.
6. Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått Guds løfter.
7. Nå kan ingen benekte at den som blir velsignet, står lavere enn den som velsigner.
8. Ellers er det dødelige mennesker som mottar tiende, men her er det en som får det vitnesbyrdet at han lever.
9. Ja, i og med Abraham har Levi, han som ellers mottar tiende, på sett og vis selv gitt tiende.
10. For ennå ufødt var han i sin stamfar da Melkisedek gikk i møte med ham.
11. Dersom fullendelsen kunne nås gjennom det levittiske prestedømmet, som folket var bundet til ved loven, hvorfor måtte det da komme en prest av et annet slag, en som kalles prest av samme slag som Melkisedek og ikke som Aron?
12. Når prestedømmet blir forandret, er det nødvendig at også loven blir forandret.
13. For han det er tale om her, hørte til en annen stamme, og ingen fra den stammen har gjort tjeneste ved alteret.
14. Det er velkjent at vår Herre stammer fra Juda, og Moses har aldri sagt noe om prester fra den stammen.
15. Alt dette blir enda tydeligere når det står fram en annen prest, som er lik Melkisedek.
16. Han er ikke blitt prest gjennom en lov som krever en bestemt avstamning, men gjennom kraften i et uforgjengelig liv.
17. Han får jo dette vitnesbyrdet: Du skal til evig tid være prest av samme slag som Melkisedek.
18. Dermed blir et eldre bud opphevet fordi det er svakt og unyttig.