20. dit han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp.
21. Og siden vi har en så stor prest over Guds hus,
22. så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann.
23. La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast.
24. La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.
25. Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
26. Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder.
27. Forferdelig er det vi da har i vente: Dommen og Guds brennende iver skal fortære dem som står ham imot.
28. Den som forkaster Moseloven, møter ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord.
29. Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trampet Guds Sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd?
30. Vi kjenner jo ham som har sagt: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde. Og videre: Herren skal dømme sitt folk.
31. Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!
32. Men tenk nå tilbake på den første tiden, den gangen dere ble opplyst og siden holdt ut i de lidelsene dere måtte kjempe med.
33. Snart ble dere hånt og plaget for øynene på folk, snart gjorde dere felles sak med andre som måtte gjennomgå det samme.
34. Ja, dere led med dem som satt i fengsel, og fant dere med glede i at det dere eide, ble røvet fra dere. For dere visste at dere eier noe som er bedre, og som varer.
35. Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn.
36. Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovet.
37. For ennå er det bare en kort stund, så kommer han som skal komme, og han skal ikke drøye.
38. Min rettferdige skal leve ved tro; men trekker han seg unna, har min sjel ingen glede i ham.
39. Men vi er ikke av dem som trekker seg unna og går fortapt; vi er av dem som tror og berger sin sjel.