6. Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!»
7. Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.
8. Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under guder som ikke er virkelige guder.
9. Men nå når dere kjenner Gud – ja, mer enn det, når dere er kjent av Gud – hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene? Vil dere slave under dem igjen?
10. Dere holder nøye regnskap med dager, måneder, høytider og år!
11. Jeg er redd at jeg har strevd forgjeves med dere.
12. Jeg ber dere, søsken: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere! Dere har ikke gjort urett mot meg.
13. Dere vet jo at det var på grunn av en sykdom jeg fikk forkynt evangeliet for dere første gang.
14. Likevel fristet ikke dette dere til å forakte eller avsky meg; nei, dere tok imot meg som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus selv.
15. Hvor er jubelen deres nå blitt av? Jeg kan bevitne at dere den gang ville ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg, om det var mulig.
16. Er jeg nå blitt en fiende fordi jeg sier dere sannheten?
17. Den iver disse andre viser for dere, er ikke til det gode: De vil bare skille dere fra oss for å vinne dere som ivrige tilhengere.
18. Det er godt at noen er ivrige alltid og ikke bare når jeg er hos dere. Men det må være en iver til det gode.