1. Igjen så jeg alle de undertrykte,de som lider urett under solen.Se, de undertrykte gråt,og det var ingen som trøstet.Undertrykkernes hånd slo dem,og det var ingen som trøstet.
2. Da sa jeg: De døde er lykkeligere enn de levende,de har det bedre enn de som ennå lever.
3. Men heldigere enn beggeer de som aldri har levd og settdet onde som blir gjort under solen.
4. Jeg så at alt strev og all dyktighetkommer av at den ene misunner den andre.Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.
5. Dåren legger hendene i fangetog tærer på sitt eget kjøtt.
6. Bedre med en håndfull roenn begge hender fulle av strev.Det er som å gjete vinden.
7. Igjen så jeg på detsom er forgjeves under solen: