1. Igjen så jeg alle de undertrykte,de som lider urett under solen.Se, de undertrykte gråt,og det var ingen som trøstet.Undertrykkernes hånd slo dem,og det var ingen som trøstet.
2. Da sa jeg: De døde er lykkeligere enn de levende,de har det bedre enn de som ennå lever.
3. Men heldigere enn beggeer de som aldri har levd og settdet onde som blir gjort under solen.
4. Jeg så at alt strev og all dyktighetkommer av at den ene misunner den andre.Også dette er forgjeves, det er som å gjete vinden.
5. Dåren legger hendene i fangetog tærer på sitt eget kjøtt.
6. Bedre med en håndfull roenn begge hender fulle av strev.Det er som å gjete vinden.
7. Igjen så jeg på detsom er forgjeves under solen:
8. En mann kan stå helt alene,uten både sønn og bror,og likevel er det ingen endepå alt hans strev;øynene hans blir ikke mette av rikdom.«Hvem er det da jeg strever forså jeg nekter meg selv alt godt?»Også dette er forgjeves og et ondt slit.
9. Det er bedre å være to enn én;de får god lønn for sitt strev.
10. For om de faller, kan den enehjelpe den andre opp.Men stakkars den som er alene!Faller han, er det ingensom kan reise ham opp.
11. Når to ligger sammen, blir de varme,men hvordan kan den som ligger alene, holde seg varm?
12. Om én blir overvunnet,kan to holde stand.En tretvinnet trådryker ikke så fort.