1. Så førte han meg til den porten som vender mot øst.
2. Og se, herligheten til Israels Gud kom fra øst med et drønn som av store vannmasser, og jorden strålte av hans herlighet.
3. Det synet jeg fikk se, lignet synet jeg hadde da han kom for å ødelegge byen, og det jeg hadde ved Kebar-elven. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden.
4. Og Herrens herlighet kom til tempelet gjennom den porten som vender mot øst.
5. Da løftet ånden meg opp og førte meg til den indre forgården. Og se, Herrens herlighet fylte tempelet!
6. Da hørte jeg en som talte til meg inne fra huset, og en mann sto ved siden av meg.
7. Han sa til meg: Menneske, dette er stedet for min trone og stedet for mine fotsåler. Her vil jeg bo blant israelittene til evig tid. Israels hus skal ikke lenger gjøre mitt hellige navn urent, verken de eller kongene deres, slik de gjorde med sitt horeri og med likene av kongene sine når de døde.
8. De satte sin dørstokk ved min dørstokk og sin dørstolpe inntil min dørstolpe, så det bare var en vegg mellom meg og dem. De gjorde mitt hellige navn urent med alt det avskyelige de foretok seg. Derfor fortærte jeg dem i min vrede.
9. Men nå skal de ta bort fra meg både horeriet og likene av kongene sine. Så vil jeg bo blant dem til evig tid.
10. Du menneske, fortell Israels hus om tempelet, så de kan skamme seg over sin synd. De skal måle opp grunnflaten.
11. Og hvis de skammer seg over alt de har gjort, skal du gjøre dem kjent med tempelets form og grunnplan, utganger og innganger og alle forskriftene og lovene for det. Skriv alt opp for øynene på dem så de kan gi akt på hele loven og alle forskriftene og følge dem.
12. Dette er loven om tempelet: Hele området på toppen av fjellet skal være det aller helligste. Se, dette er loven om tempelet.