Esekiel 33:11-24 Bibelen 2011 Bokmål (N11BM)

11. Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke at den urettferdige skal dø, men at han skal vende om fra sin vei og leve. Vend om, vend om fra deres onde vei! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?

12. Du menneske, si til folket ditt: Den rettferdiges rettferd skal ikke berge ham den dagen han synder. Og den urettferdiges urett skal ikke felle ham den dagen han vender om fra sin urett. Den rettferdige kan ikke leve ved sin rettferd den dagen han synder.

13. Når jeg sier om den rettferdige: «Han skal leve», men han stoler på sin rettferd og gjør det onde, da skal alle hans rettferdige gjerninger være glemt. Fordi han gjorde det onde, skal han dø.

14. Når jeg sier om den urettferdige: «Han skal dø», men han så vender om fra sin synd og gjør det som er rett og rettferdig,

15. da skal han leve og ikke dø. Kanskje den urettferdige gir tilbake et pant han har tatt, erstatter det han har røvet, og følger livets forskrifter, så han ikke gjør noe ondt.

16. Ingen av de syndene han gjorde, skal huskes mer. Han har gjort det som er rett og rettferdig, han skal leve.

17. Nå vil vel folket ditt si: «Herren går ikke fram på rett vis.» Men det er deres egen vei som ikke er rett.

18. Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferd og gjør det onde, skal han dø på grunn av det.

19. Og når den urettferdige vender seg bort fra sin urett og gjør det som er rett og rettferdig, skal han leve på grunn av det.

20. Dere sier at Herren ikke går fram på rett vis. Jeg vil dømme hver av dere etter hans egne veier, Israels hus.

21. Det var i det tolvte året etter at vi ble bortført, på den femte dagen i den tiende måneden. Da kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: «Byen er tatt.»

22. Herrens hånd var over meg kvelden før flyktningen kom. Den åpnet munnen min før han kom til meg om morgenen. Munnen ble åpnet, jeg var ikke stum lenger.

23. Herrens ord kom til meg:

24. Menneske, de som bor blant disse ruinene i Israels land, de sier: «Abraham var bare én, og enda tok han landet i eie. Vi er mange, og vi har fått det til eiendom.»

Esekiel 33