5. Kusj og Put,Lud og alle ørkenfolk,Kub og menn fra land de står i pakt med,skal falle for sverd sammen med dem.
6. Så sier Herren:De som støtter Egypt, skal falle.Den stolte makten deres skal gå under.Fra Migdol til Syene skal de falle for sverd,sier Herren Gud.
7. De skal legges øde blant land som er lagt øde,byene skal ligge blant ruinbyer.
8. De skal kjenne at jeg er Herrennår jeg setter Egypt i brann,og når alle som hjelper det, blir knust.
9. På den dagen skal budbærere fra megdra ut med skipfor å skremme det trygge Kusj.Rier av angst griper demnår dagen kommer for Egypt.For se, den kommer!
10. Så sier Herren Gud:Jeg gjør ende på rikdommene i Egyptmed hånden til Nebukadnesar, kongen i Babel.
11. Han og hans folk med ham,brutale folkeslag,skal føres dit for å herje landet.De skal trekke sverd mot Egyptog fylle landet med falne.
12. Jeg lar elvene tørke utog gir landet i hendene på onde.Med fremmedes håndødelegger jeg landet og alt som fyller det.Jeg, Herren, har talt.
13. Så sier Herren Gud:Jeg lar avgudene gå til grunneog gjør ende på fillegudene i Nof.Det skal ikke lenger finnes noen fyrste fra Egypt.Jeg sprer frykt i landet.
14. Jeg legger Patros øde,setter Soan i brannog feller dom over No.
15. Jeg øser ut min harme over Sin,festningsbyen i Egypt,og ødelegger rikdommene i No.
16. Jeg setter Egypt i brann,Sin skal vri seg i smerte,No skal stormesog Nof tas ved høylys dag.
17. De unge mennene i On og Pi-Besetskal falle for sverd,og kvinnene må gå i fangenskap.
18. I Tahpanhes blir dagen mørknår jeg bryter i stykkerherskerstavene i Egyptså den stolte makten tar slutt.Skyer skal dekke byen,døtrene hennes må gå i fangenskap.