11. Han og hans folk med ham,brutale folkeslag,skal føres dit for å herje landet.De skal trekke sverd mot Egyptog fylle landet med falne.
12. Jeg lar elvene tørke utog gir landet i hendene på onde.Med fremmedes håndødelegger jeg landet og alt som fyller det.Jeg, Herren, har talt.
13. Så sier Herren Gud:Jeg lar avgudene gå til grunneog gjør ende på fillegudene i Nof.Det skal ikke lenger finnes noen fyrste fra Egypt.Jeg sprer frykt i landet.
14. Jeg legger Patros øde,setter Soan i brannog feller dom over No.
15. Jeg øser ut min harme over Sin,festningsbyen i Egypt,og ødelegger rikdommene i No.
16. Jeg setter Egypt i brann,Sin skal vri seg i smerte,No skal stormesog Nof tas ved høylys dag.
17. De unge mennene i On og Pi-Besetskal falle for sverd,og kvinnene må gå i fangenskap.
18. I Tahpanhes blir dagen mørknår jeg bryter i stykkerherskerstavene i Egyptså den stolte makten tar slutt.Skyer skal dekke byen,døtrene hennes må gå i fangenskap.
19. Jeg feller dom over Egypt.De skal kjenne at jeg er Herren.
20. Det var i det ellevte året, på den sjuende dagen i den første måneden. Herrens ord kom til meg:
21. Menneske, jeg har brukket armenpå farao, kongen i Egypt.Se, den er ikke forbundetså den kan bli frisk igjen.Ingen har lagt den i fatleså den blir sterk nok til å gripe sverdet.
22. Derfor sier Herren Gud:Se, jeg kommer mot farao, kongen i Egypt,og brekker begge armene hans,både den sterke og den brukne.Jeg slår sverdet ut av hånden hans.
23. Jeg sprer egypterne blant folkeslageneog strør dem ut i landene.
24. Jeg styrker armene til kongen i Babelog gir ham mitt sverd i hånden,men faraos armer brekker jeg.Med banesår skal han sukkeog stønne foran ham.
25. Jeg styrker armene til kongen i Babel,men faraos armer skal synke.De skal kjenne at jeg er Herrennår jeg legger sverdet mitt i hånden på Babel-kongenog han retter det mot Egypt.
26. Jeg sprer egypterne blant folkeslageneog strør dem ut i landene.De skal kjenne at jeg er Herren.