2. Da åpnet jeg munnen, og han lot meg spise rullen.
3. Han sa: «Menneske, mett din mage og fyll dine innvoller med denne rullen som jeg gir deg.» Da spiste jeg den, og den smakte søtt som honning.
4. Så sa han til meg: «Menneske, gå til Israels hus og tal mine ord til dem!
5. Det er ikke til et folk med tungt og vanskelig språk du blir sendt, men til Israels hus,
6. ikke til mange folk med så tunge og vanskelige språk at du ikke oppfatter det de sier. Om det var dem jeg sendte deg til, hadde de hørt på deg.
7. Men Israels hus vil nekte å høre på deg, for de nekter å høre på meg. For alle har harde panner og steinhjerter.
8. Se, jeg gjør ditt ansikt like hardt som deres ansikt og din panne like hard som deres panne.
9. Som diamant, ja, hardere enn flint gjør jeg pannen din. Ikke frykt dem og ikke vær redd dem, selv om de er en trassig ætt.»
10. Så sa han til meg: «Menneske, alle ordene jeg taler til deg, skal du gripe med hjertet og lytte til med ørene.
11. Gå nå til de bortførte av folket ditt, tal og si til dem: Så sier Herren Gud – enten de vil høre eller ikke.»
12. Da løftet ånden meg opp, og jeg hørte bak meg en kraftig, drønnende røst: «Herrens herlighet være lovet fra hans bolig!»
13. Og jeg hørte lyden av skapningene når vingene deres støtte mot hverandre, lyden av hjulene ved siden av dem og lyden av et kraftig drønn.