6. Derfor sier Herren Gud:Fordi du gjorde hjertetlik et gudehjerte,
7. sender jeg mot degfremmede, brutale folkeslag.De trekker sverdmot din vakre visdomog vanærer din prakt.
8. De styrter deg i avgrunnen,drept manns død skal du lidemidt ute på havet.
9. Vil du virkelig si «Jeg er gud»ansikt til ansikt med din morder?Men du er menneske og ikke gudi hendene på dine drapsmenn.
10. Uomskåren manns død skal du lidei hendene på fremmede.For jeg har talt,sier Herren Gud.
11. Herrens ord kom til meg:
12. Menneske, stem i en likklage over kongen av Tyros og si til ham:Så sier Herren Gud:Du var et bilde på det fullendte,fylt av visdom,fullkommen i skjønnhet.
13. I Eden, Guds hage, holdt du til.Du var dekket av alle slags dyre steiner:rubin, topas og diamant,krysolitt, onyks og jade,safir, turkis og smaragd.Forgylte kunstverkvar dine trommer og fløyter,gjort i stand for degden dagen du ble skapt.
14. Du var en salvet kjerub, et vern.Jeg innsatte deg,du holdt til på Guds hellige fjell,blant glødende steiner vandret du.
15. Du var hel i din ferdfra den dagen du ble skapt,til det ble funnet urett hos deg.
16. Din store handelfylte deg med vold,og du tok til å synde.Da støtte jeg deg bort fra gudefjelletog gjorde ende på deg,du vokter og kjerubblant glødende steiner.
17. Ditt hjerte ble hovmodigfordi du var vakker,du ødela din visdomog din prakt.Da kastet jeg deg til jorden,jeg stilte deg fram for kongerså de kunne se på deg.
18. Med stor skyldog med urett i handelvanhelliget du dine helligdommer.Jeg sendte ild,og den fortærte deg.Jeg gjorde deg til aske på jordenrett for øynenepå alle som så deg.