10. Det kan hende at den rettferdige får en sønn som blir røver og drapsmann og gjør mot en bror noe av dette
11. som han selv aldri har gjort. Kanskje han til og med spiser offerkjøtt på haugene og krenker sin nestes kone,
12. er hard mot hjelpeløse og fattige, driver med ran og rov og ikke gir pantsatt gods tilbake, løfter øynene til avgudene, farer med annet avskyelig,
13. låner ut mot renter og krever avgift – og så skulle han få leve? Nei, han skal ikke få leve! Når han gjør alt dette avskyelige, skal han dø. Hans blod skal komme over ham selv.
14. Men så kan det hende at han får en sønn som ser alle syndene faren har gjort, og skremmes av det, så han ikke gjør det samme.
15. Han spiser ikke offerkjøtt på haugene, løfter ikke øynene til avgudene som dyrkes i Israels hus, krenker ikke sin nestes kone,
16. er ikke hard mot noen, tar ikke pant og driver ikke med ran og rov, men gir brød til den sultne og klær til den nakne.
17. Han legger ikke hånd på en hjelpeløs, krever ikke rente og avgift, men lever etter lovene mine og følger forskriftene mine. Han skal ikke dø fordi hans far har syndet. Nei, han skal leve.
18. Men hans far, som undertrykte, ranet og røvet fra sin bror og gjorde det som ikke er godt blant folket sitt, se, han må selv dø for sin synd.
19. Dere vil kanskje si: «Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?» Men sønnen har gjort det som er rett og rettferdig, han har holdt forskriftene mine og levd etter dem. Han skal få leve.
20. Den som synder, skal selv dø. En sønn skal ikke bære farens skyld, og en far skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdige skal få igjen for sin rettferd, og den urettferdige skal rammes av sin egen urett.