12. Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når dere ikke følger mine forskrifter og ikke handler etter mine lover, men må følge lovene til folkeslagene omkring dere.
13. Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og skrek høyt: «Å, Herre Gud, gjør du ende på alt som er igjen av Israel?»
14. Herrens ord kom da til meg:
15. Menneske! Dine brødre, dine brødre som er sammen med deg i eksil, hele Israels hus – om dem sier Jerusalems innbyggere: «De er langt borte fra Herren. Vi har fått landet til eiendom.»
16. Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Selv om jeg førte dem langt bort blant folkeslagene og spredte dem i landene, ble jeg en liten helligdom for dem i landene de kom til.
17. Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere ute blant folkene, sanke dere sammen fra de landene dere er spredt i, og gi dere Israels land.
18. Når de kommer dit, skal de fjerne alle de motbydelige og avskyelige gudebildene derfra.
19. Jeg gir dem et annet hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dem. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dem et kjøtthjerte i stedet,
20. slik at de kan følge mine forskrifter, holde fast ved mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
21. Men de som i hjertet følger sine motbydelige og avskyelige guder, det de har gjort, lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
22. Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene fulgte med. Høyt oppe over dem tronet Israels Guds herlighet.
23. Nå steg Herrens herlighet opp fra byen og stanset på fjellet som ligger øst for den.