1. Det var i det trettiende året, på den femte dagen i den fjerde måneden, mens jeg var blant de bortførte ved Kebar-elven, at himmelen åpnet seg. Jeg så syn av Gud.
2. På den femte dagen i måneden – det var i det femte året etter at kong Jojakin var blitt bortført –
3. kom Herrens ord til presten Esekiel, Busis sønn, ved Kebar-elven i Kaldea. Herrens hånd kom over ham der.
4. Jeg så, og se! – en stormvind kom fra nord, en stor sky og flammende ild. Det var lysglans omkring den, og ut fra midten blinket det som av skinnende metall, ut fra ilden.
5. Og det kom noe som lignet fire levende skapninger ut fra den. Slik så de ut: De lignet mennesker.
6. Men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger.
7. Beina deres var rette, føttene lignet kalveklover, og de skinte som blankpusset bronse.
8. De hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle fire holdt ansiktene og vingene på denne måten:
9. Vingene deres berørte hverandre. De snudde seg ikke når de gikk, hver av dem gikk rett fram.
10. Foran lignet ansiktene menneskeansikter. Til høyre hadde alle fire løveansikt, til venstre okseansikt, og bak hadde de ørneansikt.
11. Slik så ansiktene ut. Vingene var spent ut ovenfra, slik at to berørte hverandre. De to andre vingene dekket kroppen.
12. Hver av dem gikk rett fram. Dit ånden ledet dem, gikk de; de snudde seg ikke mens de gikk.